Valget på Internett?

Artikkelen var i Dagbladet lørdag den 2. mai. Den handler om Barack Obama og andre amerikanske presidenter som har brukt Internettsider som YouTube, Facebook og Twitter under valgkampanjene sine. Det er foreløpig stort sett bare amerikanere som har gjort dette, og spørsmålet er om stortingsvalget 2009 kan vinnes på Internett. Det går an å bruke nettet til å skape engasjement og optimisme ved å kommunisere med hjelp av tekst, lyd og bilder.

Eg trur det kunne vært positivt, og kanskje bedre, siden sikkert alle som har tilgang til internett bruker det på en eller annen måte. Da kunne det også blitt enklere å kommunisere tilbake til politikerne for vanlige folk. Men kanskje hadde det oppstått litt mediepanikk også. Det gjelder nok særlig eldre folk som ikke engang vet hva Internett er for noe. Ytringsfrihet hadde kanskje også kommet inn her, politikerne kunne sagt det de mente og så kunne ”vanlige folk” kommentert og kommet med sine meninger. Samtidig måtte hver enkelt kandidat passet på så han eller hun ikke publiserte ting som var altfor svertende eller fornærmende overfor motkandidatene. Vaktbikkjefunksjonen hadde nok blitt et omgrep her også, media hadde passet godt på hva politikerne gjorde og sa, og det hadde kanskje blitt enda enklere. De trengte ikke en gang gå utenfor kontoret for å intervjue politikerne, de trengte bare gå inn på en side på Internett.

Eg har valgt disse omgrepene fra tag clouden: Mediepanikk, ytringsfrihet og vaktbikkjefunksjonen.